Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) er et av de mest brukte psykometriske spørreskjemaene i dag. I 1989 reviderte University of Minnesota MMPI og ga ut MMPI-2, som innførte konsistente T-skårer og nye normer. I oktober 2020 ga University of Minnesota Press ut Minnesota Multiphasic Personality Inventory-3 (MMPI-3). I motsetning til MMPI-2 er MMPI-3 kun en revisjon av MMPI-2-RF og erstatter ikke MMPI-2 fullt ut, som fortsatt har betydelig praktisk verdi. Samfunnsverdier gjennomgår imidlertid betydelige endringer over tid. MMPI-2 krever etablering av normative data for spesifikke populasjoner innenfor spesifikke sosiokulturelle kontekster, og de opprinnelige normative standardene gjenspeiler kanskje ikke lenger nøyaktig de psykologiske egenskapene og atferdsmønstrene til dagens befolkning. Samtidig skiller moderne livsstil seg sterkt fra tidligere tiders, med endringer i arbeidsrelatert stress, sosiale mønstre og familiestrukturer – alt dette påvirker direkte folks psykologiske tilstand og atferdsmessige manifestasjoner. En revisjon av normene vil gjøre det mulig for vurderingsverktøyet å tilpasse seg mer effektivt til disse verdiforandringene og endringene i det sosiale miljøet. Dette vil sikre nøyaktigheten og validiteten av vurderingsresultatene og muliggjøre en mer presis evaluering av individers mentale helsetilstand innenfor den nåværende sosiale konteksten.
1. Temaer og metoder
1.1 Emner
Totalt ble 5 358 deltakere undersøkt i denne studien, noe som resulterte i 3 066 gyldige spørreskjemaer. Gjennomsnittsalderen blant deltakerne var 26,3 år, og 40,97 % var menn, mens 59,03 % var kvinner. Se tabell 1 for nærmere opplysninger.
1.2 Metoder
I denne studien ble den standardiserte MMPI-2 brukt som vurderingsverktøy.
2. Resultater og analyse.
2.1 Østasiatisk Norms-R-versjon (sammenligningsversjon).
I denne studien ble MMPI-2 East Asian Norms-R-versjonen (sammenligningsversjonen) fastsatt direkte ved hjelp av råskårene fra den aktuelle deltakergruppen, og den ble sammenlignet med de opprinnelige amerikanske normene. Hs-, Pd-, Pt-, Sc- og Ma-skalaene ble justert ved hjelp av K-korreksjon med et positivt kriterium på en T-score på minst 60. Alle skalaene i R-utgaven blir vurdert ved hjelp av konsistente T-scorer, mens ikke alle skalaene i den amerikanske normen bruker konsistente T-scorer (Mf- og Si-skalaene bruker lineære T-scorer). «MMPI-2-Koss-Butcher Key Items» og «MMPI-2-Lachar-Wrobel Key Items» i den østasiatiske normen – R-utgaven – bruker også konsistente T-skårer (de amerikanske normene inkluderer ikke T-skårstandarder for disse to underskalaene). Det ble gjennomført en samlet sammenligning av T-skårstandarder for hver MMPI-2-underskala på tvers av de to normene. På grunn av begrensninger i dataene kunne ikke analysen deles opp i undergrupper som alder eller utdanning. Dataene indikerer at de statistiske egenskapene til den østasiatiske Norm-R-versjonen av MMPI-2 er konsistente med de amerikanske normene; eventuelle forskjeller er ganske enkelt normale manifestasjoner av forskjeller i deltakernes sosiale verdier og miljøer.
2.1.1 Kliniske skalaer
Forskjellene i T-verdiene for samsvar på de kliniske skalaene mellom de østasiatiske normene-R og de amerikanske normene er vist i tabell 2 og 3.
2.1.2 Gyldighetsskalaer
Forskjellene i T-verdiene for samsvaret mellom valideringsskalaene i de østasiatiske normene-R og de amerikanske normene er vist i tabell 4 og 5.
2.1.3 Innholdsskalaer
Forskjellene i T-skårer for konsistensen i innholdsskalaen mellom den østasiatiske Norm-R-versjonen og den amerikanske normen er vist i tabell 6 og 7.
2.1.4 Rekonstruerte kliniske skalaer
Forskjellene i T-skårer for konsistensen i innholdsskalaen mellom den østasiatiske Norm-R-versjonen og den amerikanske normen er vist i tabell 8 og 9.
2.2 Sammenligning av gruppen med avvik
For gruppen med avvik (menn) viste både T-skårene for den østasiatiske normen (R) og den amerikanske normen (T) svært signifikante avvik fra det normale T-skårnivået (T60). Siden begge versjonene benytter konsistens-T-skårer ved vurderingen, avviker T-skårene på sentrale skalaer fra de amerikanske T-skårene med ikke mer enn én standardavvik når den østasiatiske T-skåren er 70 eller høyere.
2.2.1 Kliniske skalaer
Forskjellene i gjennomsnitt, standardavvik og T-skårer på de kliniske skalaene mellom den østasiatiske normen og den amerikanske normen for gruppen med unormale resultater er vist i tabell 10.
2.2.2 Rekonstruerte kliniske skalaer
Forskjellene i gjennomsnitt, standardavvik og T-skårer for de rekonstruerte kliniske skalaene mellom den østasiatiske normen (Norm-R) og den amerikanske normen for gruppen med unormale resultater er vist i tabell 11.
2.2.3 Sentrale spørsmål i MMPI-2
I den østasiatiske Norm-R-versjonen benyttes konsistens-T-skårer for «MMPI-2-Koss-Butcher Key Items» og «MMPI-2-Lachar-Wrobel Key Items»; dette krever imidlertid ytterligere datavalidering, ettersom den positive grenseverdien fortsatt er satt til T60.
De viktigste elementene i Koss-Butcher-skalaen omfatter seks skalaer: Kb1 Akutt angst, Kb2 Depressive tanker og selvmordstanker, Kb3 Trusselaktig aggresjon, Kb4 Situasjonsbetinget stress på grunn av alkoholmisbruk, Kb5 Forvirring og Kb6 Forfølgelsesvanvidd.
Lachar-Wrobel-skalaen består av 11 underkategorier: LW1 Angst og spenning; LW2 Depresjon og bekymring; LW3 Søvnforstyrrelser; LW4 Unormale oppfatninger; LW5 Unormalt tankesett og opplevelser; LW7 Antisosiale holdninger; LW8 Familiekonflikter; LW9 Sinneproblemer; LW10 Seksuelle bekymringer og avvik; og LW11 Somatiske symptomer.
3. Diskusjon
Dataene tyder på at gyldigheten av positive screeningresultater for østasiatiske befolkningsgrupper er svært lik når man sammenligner «East Asian Norms-R»-versjonen med de amerikanske normene. Forskjellene gjenspeiler kun de faktiske dataene, som skyldes variasjoner i deltakernes sosiale verdier og miljøer.
3.1 Drøfting av forskjeller i viktige skalaer
3.1 Drøfting av forskjeller i viktige skalaer
3.1.1 Vektkurver (menn)
Forskjellen i positive T-skårer for menn i gruppen Hy(1) var -0,66, noe som tyder på at østasiatiske menn er mer opptatt av sin egen helse, mens vestlige menn er mer opptatt av symptomenees alvorlighetsgrad.
Forskjellen i positive T-skårer for menn i Hy(3)-gruppen var -0,51, noe som tyder på at menn i østasiatiske kulturer uttrykker følelser mer implisitt og har en tendens til å vise psykisk ubehag indirekte. I motsetning til dette oppmuntrer vestlige kulturer til direkte uttrykk, noe som gjør at menn er mer tilbøyelige til å gi uttrykk for følelser direkte.
Den positive T-score-forskjellen for Mf(5) blant menn er -0,41, noe som tyder på at tradisjonelle kjønnsroller vektlegges i østasiatiske kulturer, noe som fører til at menn opptrer mer tradisjonelt på grunn av sosiale begrensninger; i motsetning til dette er vestlige kulturer mer mangfoldige og aksepterer maskuline trekk i større grad.
Den positive T-score-forskjellen for Sc(8) blant menn er 0,37, noe som tyder på at menn i østasiatiske kulturer har en tendens til å internalisere psykisk ubehag og svare mer forsiktig i testen på grunn av stigmatiseringen knyttet til sykdom. I motsetning til dette er vestlige kulturer mer åpne og preget av mindre stigmatisering, noe som fører til at menn uttrykker seg mer direkte.
Den positive T-score-forskjellen for Ma(0) blant menn er -0,79. I motsetning til vestlige kulturer viser østasiatiske kulturer betydelige forskjeller når det gjelder menns følelsesuttrykk. Østasiatiske kulturer er mer tilbakeholdne, og hypomaniske symptomer er mer uttalt under stress. Den amerikanske kulturen legger vekt på individualitet og er mer tolerant overfor hypomaniske symptomer.
3.1.2 Vektklasser (kvinner)
Den positive T-score-forskjellen for kvinner på Hy(3)-skalaen var -0,45. Dette tyder på at østasiatiske kvinner er mer tilbakeholdne og har et begrenset følelsesuttrykk. De har også en tendens til å omdanne følelsesmessig ubehag til somatiske symptomer. I motsetning til dette uttrykker vestlige kvinner seg mer direkte, og skala-resultatene deres gjenspeiler deres virkelige følelsesmessige tilstand.
Den positive T-score-forskjellen for Mf(5) blant kvinner var -0,60, noe som tyder på at østasiatiske kvinner står overfor sterkere samfunnsmessige forventninger om å være «gode koner og mødre» og er tilbakeholdne med å vise trekk som avviker fra tradisjonen, mens vestlige kvinner har større frihet til å uttrykke seg selv.
Den positive T-score-forskjellen for Sc(8)-skalaen var 0,82, noe som tyder på at østasiatisk kultur legger vekt på kollektiv harmoni og sosial vurdering. Østasiatiske kvinner kan være mer opptatt av andres meninger, noe som gjør det vanskelig for dem å vise indre stress og underliggende psykisk ubehag. Imidlertid kan disse problemene komme tydeligere til uttrykk i bestemte situasjoner på SC-skalaen. Vestlig kultur legger større vekt på personlig uttrykk og selvrealisering, noe som betyr at vestlige kvinner er mer tilbøyelige til å uttrykke sin psykiske lidelse direkte.
Den positive T-score-forskjellen for Si(0) blant kvinner er 0,82, noe som tyder på at østasiatiske kvinner har en tendens til å internalisere stress og er bundet av tradisjonelle forestillinger, mens vestlige kvinner er mer åpne når det gjelder å uttrykke sine følelser.
3.2 Praktisk validering
«East Asian Norms-R Version» (sammenligningsutgaven) må fortsatt valideres med hensyn til praktisk anvendelighet og effektivitet i kliniske, rettsmedisinske og yrkesmessige utvelgelsessammenhenger. I tillegg må utvalgets diskrimineringsevne utvides ytterligere (f.eks. ved å inkludere ulike delpopulasjoner). Det endelige målet er å finne en balanse mellom normenes «vitenskapelige strenghet» og «praktiske anvendelighet», slik at de oppfyller psykometriske standarder samtidig som de imøtekommer de faktiske behovene til den østasiatiske befolkningen.
Eksempel på en tolkende rapport for MMPI-2