En komparativ analyse av europeiske, amerikanske og østasiatiske populasjoner basert på NEO-FFI-skalaen. Denne studien bygger på det banebrytende arbeidet til Costa og McCrae (1985), som publiserte NEO Personality Inventory (NEO-PI), etterfulgt av NEO-FFI (Costa & McCrae, 1989). Saucier (1998) utviklet 13 underskalaer for NEO-FFI, som viste høy alfa-pålitelighet. Målet med denne studien er å analysere de psykometriske egenskapene til de fem store personlighetstrekkene i østasiatiske og vestlige utvalg, med sikte på å utforske de kulturelle kontekstene i Østen og Vesten der utvalgene befinner seg. Gitt lengden på NEO-PI-R (240 spørsmål), som har vist seg å resultere i upålitelig utvalgspresisjon (Jones, 2019), benyttet denne studien NEO-FFI-skalaen, som tilfeldig inkluderer spørsmål med «inkonsekvent respons».
1. Emner og metoder
1.1. Emner
Totalt deltok 1 812 personer i studien, hvorav 1 607 fullførte spørreskjemaet. Sammenligningsgruppen for hovedskalaen besto av den europeiske og amerikanske gruppe A, mens sammenligningsgruppen for underskalaene besto av den europeiske og amerikanske gruppe B. Se tabell 1 for nærmere detaljer.
1.2 Metodikk
I denne studien ble NEO-FFI-skalaen brukt til å vurdere deltakerne. I tillegg ble det lagt inn et tilfeldig utvalg på ti spørsmål i F-skalaen for å undersøke om deltakerne svarte vilkårlig. Denne fremgangsmåten ble valgt for å øke nøyaktigheten i de gyldige spørreskjemaene.
2 resultater
Det ble konstatert at kjønnssammensetningen og utdanningsnivået i utvalgsgruppene var like; derfor tar den følgende analysen ikke hensyn til vesentlige forskjeller i deltakernes forståelse av skalaen.
2.1 Sammenligning av de viktigste skalaene
Som det fremgår av tabell 2, viser det seg et tydelig skille i gjennomsnittsscorene og standardavvikene mellom de europeiske og amerikanske utvalgene på den ene siden og de østasiatiske utvalgene på den andre siden, når det gjelder de primære skalaene.
2.2 Sammenligning av hovedskalaer mellom østasiatiske menn og østasiatiske kvinner
Gjennomsnittsscorene og standardavvikene på hovedskalaene for utvalgene av menn og kvinner fra Øst-Asia er presentert i tabell 3.
2.3 Sammenligning av skårer på underskalaer
Som det fremgår av tabell 4, er det et tydelig skille i gjennomsnittsscorene og standardavvikene på underskalaene mellom de europeiske og amerikanske utvalgene og det østasiatiske utvalget.
3. Konklusjoner/Diskusjon
Dataene viser at det, på grunn av forskjeller i sosiale verdier og sosiale miljøer mellom østasiatiske og vestlige befolkninger, er betydelige avvik i måleresultatene.
3.1 Primærskalaer
3.1.1 Nevrotisisme
Neurotisme-skalaen gir et bilde av en persons emosjonelle stabilitet. De som scorer høyt på skalaen, har en tendens til å oppleve angst og depresjon, og deres følelsesmessige svingninger er mer uttalte.
Det ble påvist en signifikant forskjell mellom nevrotisismeskårene i den vestlige utvalget og de i det østasiatiske utvalget, med en moderat effektstørrelse (d = -0,428). Dette funnet tyder på at vestlige befolkninger faktisk kan vise større emosjonell stabilitet, noe som dermed motsier den vanlige oppfatningen om at «østasiater er mer følelsesmessig tilbakeholdne». Selv om denne avviket har visse praktiske konsekvenser, er omfanget begrenset, og tolkninger bør formuleres med forsiktighet.
Følgende faktorer kan være relevante i denne sammenhengen:
(1) Kulturelle faktorer
Vestlige kulturer oppmuntrer enkeltpersoner til å uttrykke sine følelser aktivt. I motsetning til dette legger østasiatiske kulturer større vekt på den generelle harmonien.
I østasiatiske kulturer legges det vekt på kollektivt ansvar og samfunnsnormer, mens individualisme og selvaksept fremmes i vestlige kulturer.
(2) Det sosiale miljøet
Samfunnene i Øst-Asia opplever for tiden et intenst konkurransepress, noe som medfører et betydelig press på den enkelte når det gjelder utdanning og karrieremuligheter. I motsetning til dette legger vestlige samfunn ofte større vekt på den enkeltes følelser.
(3) Atferdsmønstre
Det har vist seg at østasiatiske kulturer har en tendens til ekstern attribusjon, der stress tilskrives sosiale og miljømessige faktorer. I motsetning til dette har man observert at vestlige kulturer har en tendens til intern attribusjon, preget av vekt på personlig kontroll.
Østasiatiske kulturer oppfordrer folk til å undertrykke følelsene sine, mens vestlige kulturer oppfordrer folk til å gi uttrykk for følelsene sine når det passer seg.
3.1.2 Ekstroversjon
Begrepet «ekstroversjon» defineres som en personlighetstrekk som kommer til uttrykk hos personer som er svært omgjengelige, entusiastiske og initiativrike i sin søken etter stimulering.
Det ble observert en betydelig forskjell i ekstraversjonsskårene på skalaen mellom den vestlige utvalget og det østasiatiske utvalget, med en stor effektstørrelse (d = 2,593).
Følgende faktorer kan være relevante i denne sammenhengen:
(1) Sosio-kulturelle faktorer
Vestlige kulturer har en tendens til å oppmuntre til selvuttrykk, mens østasiatiske kulturer kjennetegnes av større tilbakeholdenhet og større hensyn til andres meninger.
(2) Det sosiale miljøet
Det østasiatiske samfunnet kjennetegnes av vekt på disiplin og trofasthet mot tradisjonelle verdier. I motsetning til dette preges vestlige samfunn av en oppmuntring til aktivt samspill med andre og en tendens til selvtillit.
I Øst-Asia kan en altfor utadvendt holdning oppfattes som et tegn på manglende ro, mens utadvendthet i Vesten vanligvis anses som en positiv personlighetstrekk.
(3) Atferdsmønstre
Det har vist seg at lavere grad av ekstraversjon indikerer en tendens til introspeksjon fremfor sosial interaksjon. Dette kan påvirke måten følelser kommer til uttrykk på, samt individets evne til å håndtere stress.
3.1.3 Åpenhet
Åpenhetsskalaen gir et bilde av en persons mottakelighet for nye opplevelser, abstrakt tenkning og kunstnerisk forståelse. De som oppnår høyere poengsum, viser ofte en større tilbøyelighet til utforskning og innovasjon.
Det ble funnet at åpenhetsskårene i de vestlige utvalgene var betydelig lavere enn i de østasiatiske utvalgene, med en betydelig effektstørrelse (d = -1,839). Dette resultatet kan være i strid med tidligere antakelser om kulturelle forskjeller når det gjelder åpenhet.
Følgende faktorer kan ha betydning for dette fenomenet:
(1) Kulturelle faktorer
Selv om vestlige samfunn er kjent for å fremme individualisme og innovasjon, er det viktig å merke seg at visse samfunnsgrupper kan vise mindre åpenhet for nye ideer (spesielt i dagens stadig mer konservative samfunnsmiljø).
De siste årene har Øst-Asia gjennomgått raske økonomiske, teknologiske og kulturelle endringer, noe som har ført til at østasiater har blitt mer åpne og bedre rustet til å møte samfunnets stadig skiftende krav.
(2) Utdanning og kognitive stiler
De siste årene har utdanningssystemet i Øst-Asia gjennomgått en endring i retning av en mer mangfoldig og åpen tilnærming, noe som kan ha bidratt til høyere score på åpenhet blant østasiater.
Selv om vestlige kulturer generelt sett har en tendens til å fremme åpenhet, er det viktig å merke seg at visse sosiale grupper kan vise lavere grad av åpenhet som følge av ulike miljøpåvirkninger, verdier eller politiske holdninger.
(3) Det sosiale miljøet er
Nye teknologier og forretningsmodeller er i stadig utvikling i Øst-Asia, noe som kan bidra til at østasiater innta en mer åpen holdning.
Karriereutviklingsmodellers innflytelse på den enkeltes holdning til nye miljøer og ideer er et tema som har vært gjenstand for en rekke studier. For eksempel kan den nåværende intense konkurransen på arbeidsmarkedet i Øst-Asia gjøre den enkelte mer mottakelig for nye konsepter, mens visse tradisjonelle bransjer i vestlige land i større grad kan legge vekt på eksisterende erfaring og etablerte tankesett.
3.1.4 Vennlighet
Skalaen for omgjengelighet gir et bilde av egenskaper som samarbeidsevne, empati, tillit og altruisme. Personer som oppnår høye poeng på denne skalaen, er mer tilbøyelige til å opprettholde sosial harmoni.
Resultatene for «omgjengelighet» i de europeiske og amerikanske utvalgene viste seg å være betydelig høyere enn i de østasiatiske utvalgene, med en stor effektstørrelse (d = 1,503).
Følgende faktorer kan være relevante i denne sammenhengen:
(1) kulturelle faktorer
Det er kjent at europeiske og amerikanske kulturer oppmuntrer enkeltpersoner til å være aktive når det gjelder å uttrykke seg og utvise positiv sosial atferd. I motsetning til dette er østasiatiske kulturer ofte mer tilbakeholdne.
Det er observert en tendens blant vestlige mennesker til å opptre vennlig og samarbeidsvillig i offentlige sammenhenger. I motsetning til dette har det vist seg at østasiater opptrer relativt tilbakeholdent.
(2) Det sosiale miljøet
Sosiale miljøer i Øst-Asia kjennetegnes av vekt på disiplin og tradisjonelle verdier, mens vestlige sosiale miljøer kan fremme en mer aktiv sosial atferd.
I vestlige kulturer blir imøtekommendehet vanligvis sett på som en positiv personlighetstrekk. I østasiatiske kulturer kan derimot overdreven imøtekommendehet oppfattes av andre som en mangel på besluttsomhet.
(3) Atferdsmønstre
Et høyere nivå av omgjengelighet kan tyde på at en person har større tilbøyelighet til å utvise samarbeidsvillig atferd og opptre vennlig i sosiale sammenhenger.
3.1.5 Pliktoppfyllelse
Skalaen for samvittighetsfullhet gir uttrykk for egenskaper som selvdisiplin, ansvarsfølelse og målrettethet. Personer som oppnår høye poeng på denne skalaen, legger gjerne større vekt på orden og planlegging.
Det ble observert en betydelig forskjell i poengsummene for samvittighetsfullhet mellom de to utvalgene; det vestlige utvalget oppnådde høyere poengsum, med en betydelig effektstørrelse (d = 2,920).
Følgende faktorer kan være relevante i denne sammenhengen:
(1) Kulturelle faktorer
Vestlige kulturer er kjent for å fremme individuell uavhengighet og legge stor vekt på personlig ansvar og selvledelse. I motsetning til dette har østasiatiske kulturer en tendens til å legge vekt på relativt fleksible mellommenneskelige relasjoner.
(2) Det sosiale miljøet
Det har vist seg at det sosiale miljøet i vestlige land legger større vekt på tidsstyring og målsetting, noe som fremmer selvmotivasjon (Jones, 2019). I motsetning til dette kan man se at det sosiale miljøet i Øst-Asia legger større vekt på tilpasningsevne og kollektivt samarbeid (Smith, 2021).
I vestlige kulturer blir pliktoppfyllelse vanligvis sett på som en positiv personlighetstrekk. I østasiatiske kulturer kan derimot fleksibilitet og tilpasningsevne anses som viktigere.
(3) Atferdsmønstre
Det har vist seg at større handlekraft er et tegn på at personer er mer tilbøyelige til å sette seg klare mål og opprettholde et sterkt ansvarsfølelse når de utfører oppgaver.
Vestlige kulturer kan oppmuntre enkeltpersoner til å utvise stor selvkontroll både når det gjelder atferd og følelser, mens østasiatiske kulturer har en tendens til å oppmuntre enkeltpersoner til å tilpasse sin atferd etter omgivelsene.
3.2 Underskalaer
I forbindelse med denne studien erkjennes det at plassen er begrenset. Det er derfor besluttet at analysen skal gjennomføres på de to underskalaene som viser de mest signifikante forskjellene.
3.2.1 Selvbebreidelse
Underskalaen «Selvkritikk» gir et bilde av i hvilken grad personer retter selvkritikk mot sine egne feil. De som oppnår høye poengsummer, har en tendens til å tilskrive problemer til egne mangler.
Det ble funnet at poengsummen for selvbebreidelse i den vestlige utvalget var signifikant lavere enn i det østasiatiske utvalget, med en stor effektstørrelse (d = -2,161).
Følgende faktorer kan være relevante i denne sammenhengen:
(1) Kulturelle faktorer
Østasiatiske kulturer legger vekt på samfunnsansvar og gruppeidentitet. I disse kulturene er det mer vanlig at enkeltpersoner klandrer seg selv når de ikke klarer å innfri samfunnets forventninger. I motsetning til dette legger vestlige kulturer større vekt på selvaksept og uavhengighet.
Østasiatiske kulturer legger vekt på selvrefleksjon og ydmykhet, slik at enkeltpersoner kan være tilbøyelige til å tilskrive feil til egne mangler. I motsetning til dette har vestlige kulturer en tendens til å fremheve personlige prestasjoner.
(2) Det sosiale miljøet
Det sosiale miljøet i Øst-Asia er i dag preget av sterk sosial konkurranse, der den enkelte har høye forventninger til utdanning og karrieremuligheter. I Europa og USA er det derimot større rom for individuelle prestasjoner på disse områdene.
(3) Atferdsmønstre
Det er observert at østasiater har en tendens til ekstern attribusjon, der de tilskriver mislykkethet sitt eget ansvar. I motsetning til dette har det vist seg at europeere og amerikanere har en tendens til intern attribusjon, der de tilskriver mislykkethet ytre eller objektive faktorer.
Det har vist seg at østasiatiske kulturer fremmer følelsesmessig undertrykkelse, mens vestlige kulturer fremmer følelsesuttrykk og psykologisk regulering.
3.2.3 Prososial orientering
Begrepet «prosocial orientering» defineres som en persons tendens til aktivt å hjelpe andre, samarbeide og fremme sosialt velvære. Dette omfatter altruistisk atferd, empati og en følelse av sosialt ansvar. Skalaen for prosocial orientering er et verktøy utviklet for å vurdere en persons prosociale tendenser.
Det ble observert en betydelig forskjell i resultatene fra skalaen for prososial orientering, der vestlige personer oppnådde høyere skårer enn østasiater. Omfanget av denne forskjellen var betydelig, med en stor effektstørrelse (d = 0,635).
Følgende faktorer kan ha betydning for dette fenomenet:
(1) Kulturelle faktorer
Vestlige kulturer legger stor vekt på personlig ansvar og samfunnsbidrag. I motsetning til dette kan østasiatiske kulturer i praksis være mer preget av sosiale normer enn av individuelt initiativ.
Vestlige kulturer legger større vekt på frivillig arbeid, og folk deltar oftere i veldedighets- og samfunnsaktiviteter. I Øst-Asia er derimot prososial atferd kanskje mer fremtredende innenfor familien og i nære sosiale kretser.
(2) Det sosiale miljøet
Det sosiale miljøet i vestlige samfunn legger til rette for aktiv deltakelse i samfunnsnyttige aktiviteter og tilbyr omfattende ressurser for sosial støtte. I østasiatiske samfunn kan derimot prososial atferd i større grad være påvirket av sosiale nettverk.
I vestlige samfunn legges det større vekt på samfunnsansvar og samfunnsengasjement, mens det i østasiatiske samfunn legges større vekt på individuell akademisk utvikling og karriereutvikling.
(3) Atferdsmønstre
Hos mennesker i Vesten har man observert en tendens til intern attribusjon, der det å hjelpe andre oppfattes som en del av ens personlige verdier. I motsetning til dette har man hos østasiater observert en tendens til ekstern attribusjon, der prososial atferd oppfattes som et samfunnsansvar.
Eksempel på NEO-FFI-rapport